AKTIVITØRFAGET

For å søke læreplass fra videregående skole må du ha grunnkurs Formgivingsfag og VKl Aktivitør. Læretiden er to år.

Aktivitøren tar utgangspunkt i å bruke forskjellige former for håndverk- og kulturaktiviteter i arbeid med mennesker som har nedsatt funksjon. Nedsatt funksjon er alt fra generell alderdomssvakhet, fysisk og psykisk funksjonshemming og psykisk utviklingshemming.

Å drive med kjente aktiviteter er viktig for fysikk, psyke og det sosiale. Aktivitøren bruker sine kunnskaper om håndarbeid -, kunst/kultur- og friluftsaktiviteter for å vedlikeholde brukernes funksjonsnivå og bedre følelsen av mestring. Å ta i bruk ressurser og interesser i denne sammenhengen krever at aktivitøren vet hvilke utfordringer det ligger i aktivitetene. Det krever derfor at en har interesse for å bruke egne kunnskaper om forskjellige hobby- og produksjonsaktiviteter. Men det kan også dreie seg om interesse for kunst og kultur samt trim og friluftsaktiviteter.

HVOR JOBBER AKTIVITØREN?

Aktivitøren kan jobbe på bo- og behandlingshjem for eldre, treningsboliger og institusjoner for fysisk funksjonshemmede, psykisk funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede. Det er også mange aktivitører som jobber på bedrifter for mennesker med forskjellige funksjonshemninger.

Aktivitørlærling sier:

"Jeg syntes det virka som bortkasta tid å gå 3 år på allmennfag for å ende opp med omtrent ingenting. På denne måten får jeg raskt en utdanning og det er lettere å endre planer underveis. 1 års påbygging gir meg studiekompetanse hvis jeg ønsker det."

BARNE-OG UNGDOMSARBEIDERFAGET

Er du interessert i arbeid med barn og unge?
Barne- og ungdomsarbeiderfaget kvalifiserer for støttefunksjoner innen undervisning og oppdragende virksomhet i offentllg og privat organisert tilbud for barn, ungdom og voksne.

HVORDAN BLIR DU BARNE-OG UNGDOMSARBEIDER?

For å få fagbrev i barne-og ungdomsarbeiderfaget må du ha to år på videregående skole, Grunnkurs helse- og sosialfag og VKl barne-og ungdomslinjen. Deretter søkes om to år sam lærling i bedrift. Har du lang praksis fra arbeid med barn og unge kan du også avlegge fagprøven som privatist. Forutsetningen er da at du har minimum 5 års praksis.

HVORDAN ER LÆRETIDEN?
Læretiden er to år. I løpet av denne tiden skal du ha praksis fra arbeid med
. barn fra 0 - 6 år,
. 6 - 12 år og fra
. 12 år og oppover

Vanlige praksissteder er barnehager, skolefritidsordninger, skoler, boliger for psykisk utviklingshemmede og ungdomsklubber. Innholdet i læretiden bestemmes av en egen læreplan som er laget for faget. Som en hjelp i opplæringen vil du ha en egen opplæringsbok. Sammen med en instruktør på arbeidsstedet skal du planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid med bakgrunn i målene i læreplanen.

HVORDAN SKAL DU FÅ JOBB ETTERPÅ?

Når du har bestått fagprøven kan du som fagarbeider søke jobb i:
. barnehager
. skoler eller skolefritidsordninger, ungdomsklubber
. institusjoner eller åpen omsorg for psykisk utviklingshemmede

Lærling i barne-og ungdomsarbeiderfaget uttaler:

" Har Iyst til å jobbe med barn og vil bli sosionom eller barnevernspedagog. Jeg synes det er bedre med praksis før jeg studerer videre. Blir litt mer moden også hvis jeg har mer praksis".

INSTITUSJONSKOKKFAGET

Institusjonskokken lager mat til personer som spiser sine måltider i institusjoner innen helse- og sosialsektoren, Fengselsvesenet, Forsvaret, boligplattformer og kantiner.

Arbeidet er krevende og faglig utfordrende. Det kreves gode kunnskaper om og innsikt i ernæring, hygiene og evnen til å lage mat av god kvalitet. Institusjonskokken må kunne lage mat i store kvanta, samtidig som kokkfagets smaksmessige, ernæringsmessige og estetiske krav blir ivaretatt.

Institusjonskokken spesialiserer seg på diettmat til ulike brukergrupper innenfor helse- og sosialsektoren. Måltidene til disse gruppene skal være sammensatt og servert på en slik måte at de er helsefremmede og har en terapeutisk virkning.

Kostholdet i helseinstitusjoner skal være en del av den totale medisinske behandlingen som tilbys pasientene og dette krever fagkunnskap av høy kvalitet.

HVORDAN BLIR DU INSTITUSJONSKOKK?

For å få fagbrev som institusjonskokk må du ha to år på videregående skole, grunnkurs hotell- og nærjngsmiddelfag og VK1 kokkfaget. Deretter søkes det om to år som lærling i bedrift.

OMSORGSARBEIDERFAGET

Ønsker du å arbeide med mennesker og møte nye utfordringer hver dag? Omsorgsarbeiderfaget gir deg muljgheter til en spennende og variert jobb. Som omsorgsarbeider møter du mennesker med ulike behov for hjelp.

. Mennesker med ulike funksjonshemninger

. Mennesker med kroniske /kortvarige sykdomstilstander

. Mennesker med sosiale problemer

. Barn og barnefamilier

Faget kvalifiserer for å gi praktisk bistand og pleie. Faget gjr kunnskap om forebyggende virksomhet. Utdanningen kvalifiserer for stillinger der det er behov for personell som har kunnskap om å yte hjelp etter behov med hovedvekt på helhet, forebygging og hjelp til selvhjelp.

HVORDAN BLIR DU OMSORGSARBEIDER?

For å få fagbrev i omsorgsarbeiderfaget må du ha to år pa videregaende skole, grunnkurs helse- og sosialfag og VKl omsorgslinjen. Deretter søkes det om to år som lærling i bedrift.

HVORDAN ER LÆRETIDEN?

I denne tiden skal du ha praksis fra arbeid i hjemmebaserte tjenester, institusjoner innen helsesektoren og sosialsektoren. Vanlige praksissteder er hjemmehjelpstjenesten, hjemmesykepleien, barnehage, avd.for tilrettlagte tjenester og sykehjem. Innholdet i læretjden bestemmes av en egen læreplan for faget. Som hjelp i opplæringen vil du ha en egen opplæringsbok. Sammen med en instruktør på arbeidsstedet skal du planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid med bakgrunn i målene i læreplanen.

HVOR KAN DU FÅ JOBB ETTERPÅ?

. Hjembasert tjeneste/omsorg

. Dag- og døgninstitusjoner

. Helse- og sosialtjenesten forøvrig

Omsorgsarbeiderlærlingene uttaler:

"Jeg synes det er spennende og utfordrende å gå i lære. Å gå allmennfag for så å studere sykepleie var noe jeg tenkte på, men det kan jeg gjøre når jeg har tatt fagbrev."