Stopp, tenk og sjekk

  • Vern om passordene og kodene dine. Ikke del BankID, passord, eller sensitive personopplysninger, dette gjelder uansett hvem som spør.
  • Vær forsiktig med å klikke på lenker i SMS og e-post. Søk heller opp nettstedet i stedet for å bruke lenken.
  • Hvis du har mistanke om at du er i ferd med å bli utsatt for telefonsvindel? Spør etter navnet på den som kontakter deg og avslutt samtalen. Ta kontakt via virksomhetens offisielle kanaler. Svindlere utgir seg ofte for å være fra banken din eller politiet, og forfalsker telefonnumre, e-postadresser og SMS. 
  • Vær kritisk til de som bruker kjærlighetsforhold, investeringer og penger for å komme i kontakt med deg. Er noe for godt til å være sant, så er det vanligvis det, og det kan være svindel.
  • Du bør kontakte politiet, banken eller forsikringsselskapet ditt hvis du blir utsatt for svindel.

På denne sidene finner du informasjon om ulike typer svindel. Informasjonen er hentet fra nettsidene til Politiet og Forbrukertilsynet.

Klikk på pluss-tegnet for hver enkelt av de grønne boksene for å lese mer om temaet.
 

Telefonsvindel

Når svindlerne ringer kan de utgi seg for å være fra politiet eller banken din. De forteller at noe er skjedd, som at et lån er tatt opp i ditt navn, eller at du er blitt svindlet. For å hjelpe deg trenger de informasjon som BankID passord og koder, eller at du bekrefter noe med BankID på mobilen eller via en app.

Microsoft-svindel er en variant av telefonsvindel. Her får du beskjed om at det har oppstått et problem på datamaskinen din. De som ringer utgir seg for å ringe fra Microsoft og tilbyr å hjelpe deg. For å hjelpe deg trenger de tilgang til PC-en din, eller at du betaler en mindre sum penger.

Råd

  • Pass godt på Bank-ID koden og passordet ditt. Husk at dette er personlige opplysninger som ikke skal deles med noen – uansett hvem som spør.
  • Spør deg selv om du forventer å få denne henvendelsen, og hva ber den meg om å gjøre?
  • Aldri oppgi sensitiv informasjon som Bank-ID koder, kortinformasjon eller passord til andre over telefon.
  • Hvis du er i tvil, avslutt samtalen og ta kontakt via virksomhetens offisielle kanaler, hvis du vil snakke med de som ønsket å komme i kontakt med deg.

Oppringing fra utenlandske telefonnumre

Mange mobiloperatører melder om at kunder stadig oftere opplever å bli oppringt av ukjente utenlandske numre.  

Denne formen for svindel kalles wangiri, som betyr «ett ring og kutt» på japansk. Svindlerne oppretter høykostnummerserier i utlandet og tjener gode penger på å bli ringt tilbake. Det er grunnen til at de ofte legger på før anropene rekker å bli besvart.

  • Ikke svar hvis du får anrop fra ukjente utenlandske nummer.
  • Ikke ring tilbake hvis du ser at et ukjent nummer fra utlandet har ringt deg.

De fleste smarttelefonene kan sperre anrop fra plagsomme numre. På iPhone klikker du på informasjonstegnet ved siden av telefonnummeret som har ringt deg – helt nederst på skjermen trykker du «Blokker».

 

Falske e-poster

Oppgi aldri kortnummer eller kontonummer kun på bakgrunn av at noen sender deg en e-post og ber om det. Sjekk alltid opp saken med banken eller det firmaet som gir seg ut for å være avsender før du gjør noe mer.

Oppgi heller aldri passord og brukernavn til e-posten din eller andre viktige tjenester til andre.

Slik kan du avsløre svindelforsøk på e-post

Ber om personlige opplysninger: Seriøse selskaper vil aldri be deg om å oppgi kredittkortnummer, pinkoder, bankkontonummer, brukernavn eller passord i en e-post.

Avsenderens e-postadresse: Store selskaper bruker ikke Hotmail, Yahoo, Gmail eller andre nettbaserte e-postadresser. Avsenders e-postadresse kan imidlertid lett endres, slik at den fremstår som å være sendt fra et selskaps server selv om den ikke er det. Du bør derfor ikke stole blindt på en e-post som ser ut til å komme fra et trygt selskap.

Generell hilsen: Fordi svindel-e-post sendes ut til mange mottakere, må åpningshilsenen være generell, for eksempel «Dear user» eller «Kjære kunde». En e-post fra for eksempel PayPal vil likevel alltid bruke ditt for- og etternavn i åpningshilsningen, for eksempel «Dear Navn Navnesen». Andre selskaper kan bruke brukernavnet ditt.

E-posten krever hurtig handling fra deg: I svindel-e-poster vil du ofte bli bedte om å gjøre noe raskt, for eksempel fordi noen forsøker å få tilgang til kontoen din. Dersom et selskap oppdager at noen prøver å trenge seg inn på kontoen din, vil imidlertid kontoen din bli sperret til du selv åpner den igjen. Det er med andre ord ingen grunn til å skynde seg.

Falske lenker: For å få tak i opplysningene dine vil e-posten ofte prøve å få deg til å trykke på en lenke for logge inn på din konto hos selskapet. Disse lenkene gir inntrykk av å sende deg til selskapets offisielle nettside, men sender deg i realiteten til svindlerens nettside. En enkel måte å avsløre dette på er å legge pekeren over linken før du trykker på den. Du vil da se hvor lenken fører deg på linjen nederst til venstre i nettleseren din. Dersom denne adressen ikke stemmer med den i e-posten, er det grunn til mistanke.

Vedlegg: Svindel-e-poster vil ofte be deg om å åpne vedlegg til e-posten. Vedlegget kan inneholde Spyware eller virus. Du bør derfor ikke åpne vedlegg fra avsendere du ikke stoler på.

Dårlig språk: noen svindel-e-poster er skrevet på relativt dårlig norsk, men dette er ingen selvfølge. I enkelte tilfeller er det til og med grunn til å tro at nordmenn har hjulpet til med oversettelsen.

I tvil? Kontakt selskapet: Dersom du er i tvil kan du ta kontakt med det selskapet som angivelig har sendt e-posten. Ring for eksempel banken og spør om de er avsender.

"Lotterigevinster" og pengebrev

Svindelmail om falske lotterigevinster, arv fra en ukjent onkel i Spania, eller «venner» i pengenød rammer ofte norske forbrukere. 

Svar aldri på henvendelser der det påstås at du har vunnet noe i lotterier som du aldri har kjøpt lodd i. Det samme gjelder dersom du får tilbud fra ukjente om å delta i fantasifulle opplegg hvor du angivelig skal bli rikelig belønnet «bare» for å være behjelpelig med å gi fra deg bankkontonummeret ditt eller lignende.

Et kjent svindelkonsept er e-poster eller brev med tilbud om å hjelpe en ukjent person med å flytte store pengesummer, for eksempel ved bruk av din bankkonto.

Felles for brevene er at de gir seg ut for å være en personlig henvendelse fra noen som trenger din hjelp.  Ofte blir det gitt løfter om belønning ved at et stort pengebeløp skal stå på kontoen din innen kort tid, eller at du vil oppnå raske fortjenester av dine investeringer.

Svar aldri på slike e-poster.