8. mai feirer vi friheten og hedrer norske veteraner fra andre verdenskrig og fram til dagens internasjonale operasjoner. Markeringen av 8. mai 2024 her i Lunner foregikk tradisjonen tro ved Lunner kirke og Rundelen (Bjørgeseter).
På ettermiddagen var det fellesarrangement for veteraner fra de tre hadelandskommunene på Thorbjørnrud hotell.
Seremonier ved Lunner kirke og Rundelen
Ved Lunner kirke holdt ordfører Harald Tyrdal tale og la ned krans på minnesmerket over Lunner-innbyggere som døde under 2. verdenskrig. Elever fra 6. og 7. trinn ved Lunner barneskole rammet inn arrangementet inn med å synge “Tenke sjæl” og “Barn av regnbuen”.
Deretter var det tale og kransenedleggelser ved de to minnesmerkene på Rundelen. Det ene minnesmerket er fra kamper i aprildagene i 1940 der 15 nordmenn mistet livet. Det andre er reist til minne om Gregers Granavolden og bondehæren som kjempet mot svenskene i 1716 under den store nordiske krig.
Elever fra 7. trinn ved Harestua skole framførte “Til ungdommen”.
Veteranene Kjell Kristiansen og Ivar Myhrstuen, som var med i Tysklandsbrigaden i 1953, var flaggbærere under seremoniene.
Viktig dag
I talen sin minnet ordføreren oss på at 8. mai er viktig, både for å minnes historien men også for å reflektere rundt at vi også i dag lever i et tid der demokrati, fred og trygghet på ingen måte kommer av seg selv.
- I den nye ustabile verdenen er det likevel en trøst å kunne slå fast at vi fortsatt lever i et fritt, fredelig og folkestyrt land. Det har vi gjort i snart åtti år. Det gir oss grunn til å tenke med stolthet på alle de kvinner og menn som opp gjennom årene har gjort en innsats for fredens og rettferdighetens sak på ulike internasjonale arenaer, sa Harald Tyrdal.
Han rettet også en stor takk til Lunner historielag som i år, som så mange tidligere år, er ansvarlig for 8. mai-markeringene i Lunner.
Ordførerens tale på frigjørings- og veterandagen 8. mai 2024
Kjære alle sammen!
Gratulerer med frigjøringsdagen, og gratulerer med den nasjonale veterandagen!
Tirsdag 8. mai 1945 la de tyske okkupasjonsstyrkene i Norge ned våpnene og overga seg betingelsesløst. Fem lange år med nazistisk tyranni og voldsstyre var over.
8. mai 1945 eksploderte Norge i en lykkerus som fortsatte i ukevis, med 7. juni og kongens hjemkomst som det store høydepunktet.
8. mai gir oss derfor anledning til å minnes alle de norske kvinner og menn som sto opp mot nazismens redselsvelde. Og spesielt minnes vi de som ofret livet.
For å hindre at Norge igjen skulle bli et lett bytte for en aggressiv fiende, forlot vi etter krigen vår lange tradisjon med alliansefrihet og ble med i NATO, da denne forsvarsalliansen ble opprettet i 1949.
De som har blitt sendt ut på slike oppdrag har gjort en stor og viktig innsats – og det føltes rett og rimelig da det ble bestemt at markeringen av 8. mai fra 2011 av også skulle omfatte veteraner som etter 2. verdenskrig har deltatt i internasjonale operasjoner utenfor fedrelandets grenser.
Veteran – i vårt språk er det en hedersbetegnelse, et honnørord.
Veteranene har gitt av seg selv. For det norske fellesskapet, og for fred, frihet og stabilitet i de konfliktområder som veteranene har tjenestegjort i, og på en måte som Norge er stolt av.
Vi lever i en dramatisk tid. Og vi minnes på at demokrati, fred og trygghet på ingen måte kommer av seg selv.
Et lite antall mennesker kan skape et diktatur – bygd på frykt.
Vi minnes daglig og brutalt om hva et folks frihet er verdt. Det sørger de hjerteskjærende TV-bildene fra krigene i Gaza og Ukraina for.For mange veteraner som har lagt ned stor innsats for fred og stabilitet, i UNIFIL-styrken, så vil jeg tro at det er ekstra spesielt og smertefullt å se lidelsene i forbindelse med krigen i Gaza.
I perioden fra den kalde krigens slutt og fram til 2020 virket det usannsynlig at Norge skulle bli angrepet av en fremmed makt.
Tapene, lidelsene og ødeleggelsene er enorme.
I den nye ustabile verdenen, der krigen i Ukraina ikke er den eneste konflikten som har utviklet seg eller holder på å utvikle seg til fullskala krig, og der antidemokratiske krefter er på frammarsj så mange steder, er det likevel en trøst å kunne slå fast at vi fortsatt lever i et fritt, fredelig, folkestyrt land.
Det har vi gjort i snart åtti år. Det gir oss en grunn til å tenke med stolthet på alle de kvinner og menn som opp gjennom årene har gjort en innsats for fredens og rettferdighetens sak på ulike internasjonale arenaer.
Vi takker derfor alle veteraner, gamle og unge, og vi hilser alle som har gjort en innsats for frihet og menneskerettigheter.
Igjen: Gratulerer med dagen!
Avslutning Lunner kirke:
Tradisjonen tro avslutter vi 8. mai-markeringen ved å minnes de ni lunbyingene som ga sine liv i løpet av andre og har fått navnene sine innfelt på denne støtten. De er: Johan Kristiansen, Helge Karlsen, Hans Grøstad, Guttorm Hegge Kjørven, Einar Beltern, Anton Kalvsjøhagen, Erik Løvstad, Magnus Oppen og Olaf Mellerud. Vi hedrer de falne med ett minutts stillhet.
Avslutning Rundelen:
Her ved Rundelen blir vi minnet om at kampene i 1940 ikke var første gang norske styrker mobiliserte for å stanse fremmede inntrengere. I 1716 var det svenskekongens soldater som var fienden. 224 år senere var det tyskerne. I begge tilfeller gjorde de norske styrkene en heroisk innsats mot en tallmessig overlegen og bedre utstyrt fiende. Vi står ved bautaene med navnene til de som kjempet og falt ved disse anledningen. Vi hedrer de falne med ett minutts stillhet.
Tradisjonen tro avslutter vi 8. mai-markeringen ved å minnes de ni lunbyingene som ga sine liv i løpet av andre og har fått navnene sine innfelt på denne støtten. De er: Johan Kristiansen, Helge Karlsen, Hans Grøstad, Guttorm Hegge Kjørven, Einar Beltern, Anton Kalvsjøhagen, Erik Løvstad, Magnus Oppen og Olaf Mellerud.