8. mai feirer vi friheten og hedrer norske veteraner fra andre verdenskrig og fram til dagens inter­nasjonale operasjoner. Markeringen av 8. mai 2024 her i Lunner foregikk tradisjonen tro ved Lunner kirke og Rundelen (Bjørgeseter).

På ettermiddagen var det fellesarrangement for veteraner fra de tre hadelandskommunene på Thorbjørnrud hotell.

Seremonier ved Lunner kirke og Rundelen

Ved Lunner kirke holdt ordfører Harald Tyrdal tale og la ned krans på minnesmerket over Lunner-innbyggere som døde under 2. verdenskrig. Elever fra 6. og 7. trinn ved Lunner barneskole rammet inn arrangementet inn med å synge “Tenke sjæl” og “Barn av regnbuen”.

Deretter var det tale og kransenedleggelser ved de to minnesmerkene på Rundelen. Det ene minnesmerket er fra kamper i aprildagene i 1940 der 15 nordmenn mistet livet. Det andre er reist til minne om Gregers Granavolden og bondehæren som kjempet mot svenskene i 1716 under den store nordiske krig. 

Elever fra 7. trinn ved Harestua skole framførte “Til ungdommen”.

Veteranene Kjell Kristiansen og Ivar Myhrstuen, som var med i Tysklandsbrigaden i 1953, var flaggbærere under seremoniene.

Viktig dag

I talen sin minnet ordføreren oss på at 8. mai er viktig, både for å minnes historien men også for å reflektere rundt at vi også i dag lever i et tid der demokrati, fred og trygghet på ingen måte kommer av seg selv.

- I den nye ustabile verdenen er det likevel en trøst å kunne slå fast at vi fortsatt lever i et fritt, fredelig og folkestyrt land. Det har vi gjort i snart åtti år. Det gir oss grunn til å tenke med stolthet på alle de kvinner og menn som opp gjennom årene har gjort en innsats for fredens og rettferdighetens sak på ulike internasjonale arenaer, sa Harald Tyrdal.

Han rettet også en stor takk til Lunner historielag som i år, som så mange tidligere år, er ansvarlig for 8. mai-markeringene i Lunner.

Ordførerens tale på frigjørings- og veterandagen 8. mai 2024

Kjære alle sammen!

Gratulerer med frigjøringsdagen, og gratulerer med den nasjonale veterandagen! I dag, 8. mai 2024, er det 79 år siden Norge igjen ble et fritt land.

Tirsdag 8. mai 1945 la de tyske okkupasjonsstyrkene i Norge ned våpnene og overga seg betingelsesløst. Fem lange år med nazistisk tyranni og voldsstyre var over. Tilsvarende hendelser fant sted over store deler av Europa til omtrent samme tid. Tre måneder senere var andre verdenskrig slutt over hele kloden.

8. mai 1945 eksploderte Norge i en lykkerus som fortsatte i ukevis, med 7. juni og kongens hjemkomst som det store høydepunktet. Så vendte hverdagen gradvis tilbake, og det var hverdagen i en selvstendig nasjon, hverdagen i et demokrati, hverdagen til et fritt folk. Og det var nettopp dette – troen på frihet, selvstendighet og folkestyre – motstandskampen mot okkupantene dreide seg om.

8. mai gir oss derfor anledning til å minnes alle de norske kvinner og menn som sto opp mot nazismens redselsvelde. Og spesielt minnes vi de som ofret livet.

For å hindre at Norge igjen skulle bli et lett bytte for en aggressiv fiende, forlot vi etter krigen vår lange tradisjon med alliansefrihet og ble med i NATO, da denne forsvarsalliansen ble opprettet i 1949. Norge støttet også opp under den nye verdensorganisasjonen, FN, som ble etablert høsten 1945.Som en følge av dette har norske styrker i tiden mellom 1947 og i dag deltatt i omkring 120 internasjonale fredsbevarende eller konfliktforebyggende operasjoner, de fleste i regi av FN eller NATO. Det første og største engasjementet – som verken var FN- eller NATO-ledet – var deltagelsen i Tysklandsbrigaden fra 1947 til 1953. 

De som har blitt sendt ut på slike oppdrag har gjort en stor og viktig innsats – og det føltes rett og rimelig da det ble bestemt at markeringen av 8. mai fra 2011 av også skulle omfatte veteraner som etter 2. verdenskrig har deltatt i internasjonale operasjoner utenfor fedrelandets grenser. Disse operasjonene har stort sett foregått langt fra Norges nærområder.

Veteran – i vårt språk er det en hedersbetegnelse, et honnørord. Veteranene som vi også hedrer i dag har fulgt en plikt, i nasjonens tjeneste – og i internasjonal tjeneste. Noen i mer risikofylte operasjoner enn andre, men med de samme verdiene som vi tufter vårt samfunn på. Alle med minner og opplevelser. Merket for livet, noen i positiv forstand – men noen kanskje også med erfaringer som det er tyngre å bære på, fysisk og psykisk.

Veteranene har gitt av seg selv. For det norske fellesskapet, og for fred, frihet og stabilitet i de konfliktområder som veteranene har tjenestegjort i, og på en måte som Norge er stolt av.

Vi lever i en dramatisk tid. Og vi minnes på at demokrati, fred og trygghet på ingen måte kommer av seg selv. Det er ikke naturgitt. Det er menneskeskapt, fornybart, og det er utsatt.

Et lite antall mennesker kan skape et diktatur – bygd på frykt. Et stort antall mennesker kan skape et demokrati – bygd på tillit.

Vi minnes daglig og brutalt om hva et folks frihet er verdt. Det sørger de hjerteskjærende TV-bildene fra krigene i Gaza og Ukraina for.For mange veteraner som har lagt ned stor innsats for fred og stabilitet, i UNIFIL-styrken, så vil jeg tro at det er ekstra spesielt og smertefullt å se lidelsene i forbindelse med krigen i Gaza.

I perioden fra den kalde krigens slutt og fram til 2020 virket det usannsynlig at Norge skulle bli angrepet av en fremmed makt. Nå er situasjonen endret. Vårt naboland Russland ignorerer folkeretten, menneskeverdet og driver en angrepskrig og erobringskrig mot et annet naboland, Ukraina. 
Tapene, lidelsene og ødeleggelsene er enorme. Trusselen fra Russland mot andre naboland, inkludert Norge, virker ikke lenger fjern. Både Sverige og Finland har forlatt nøytraliteten, slik Norge gjorde etter andre verdenskrig. Norden og de baltiske randstatene er i dag en frontlinje mellom Russland og NATO i den nye kalde krigen. Å arbeide sammen for å holde denne frontlinjen sterk, er et tiltak for å hindre at konflikten utvikler seg til åpen militær konfrontasjon. Derfor inngår for eksempel norske soldater i en felles NATO-styrke utplassert i Litauen.

I den nye ustabile verdenen, der krigen i Ukraina ikke er den eneste konflikten som har utviklet seg eller holder på å utvikle seg til fullskala krig, og der antidemokratiske krefter er på frammarsj så mange steder, er det likevel en trøst å kunne slå fast at vi fortsatt lever i et fritt, fredelig, folkestyrt land.
Det har vi gjort i snart åtti år. Det gir oss en grunn til å tenke med stolthet på alle de kvinner og menn som opp gjennom årene har gjort en innsats for fredens og rettferdighetens sak på ulike internasjonale arenaer. 

Vi takker derfor alle veteraner, gamle og unge, og vi hilser alle som har gjort en innsats for frihet og menneskerettigheter. 

Igjen: Gratulerer med dagen!

Avslutning Lunner kirke: 
Tradisjonen tro avslutter vi 8. mai-markeringen ved å minnes de ni lunbyingene som ga sine liv i løpet av andre   og har fått navnene sine innfelt på denne støtten. De er: Johan Kristiansen, Helge Karlsen, Hans Grøstad, Guttorm Hegge Kjørven, Einar Beltern, Anton Kalvsjøhagen, Erik Løvstad, Magnus Oppen og Olaf Mellerud. Vi hedrer de falne med ett minutts stillhet.

Avslutning Rundelen: 
Her ved Rundelen blir vi minnet om at kampene i 1940 ikke var første gang norske styrker mobiliserte for å stanse fremmede inntrengere. I 1716 var det svenskekongens soldater som var fienden. 224 år senere var det tyskerne. I begge tilfeller gjorde de norske styrkene en heroisk innsats mot en tallmessig overlegen og bedre utstyrt fiende. Vi står ved bautaene med navnene til de som kjempet og falt ved disse anledningen. Vi hedrer de falne med ett minutts stillhet.
Tradisjonen tro avslutter vi 8. mai-markeringen ved å minnes de ni lunbyingene som ga sine liv i løpet av andre   og har fått navnene sine innfelt på denne støtten. De er: Johan Kristiansen, Helge Karlsen, Hans Grøstad, Guttorm Hegge Kjørven, Einar Beltern, Anton Kalvsjøhagen, Erik Løvstad, Magnus Oppen og Olaf Mellerud.