Formålet med oppholdet er å opprettholde eller øke funksjonsnivået, forebygge behovet for langtidsopphold (for eksempel rullerende opphold) og lindrende omsorg ved uhelbredelig sykdom.

Tidsbegrenset opphold skal ha en tydelig målsetting.

Oppholdet kan blant annet omfatte

  • medisinsk behandling ved sykdom, hvor det ikke er behov for sykehusinnleggelse
  • kartlegge behovet ditt for videre behandling og forsvarlig utforming av videre tjenestetilbud
  • etterbehandling etter sykehusopphold
  • lindrende behandling og omsorg ved livets slutt
  • avlastningstiltak for pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver
  • avklaring av problemstillinger knyttet til funksjonsnivå, mestringsevne, døgnrytme og kognitiv svikt

 

Ulike typer tidsbegrenset opphold

Vi skille mellom tre ulike typer tidsbegrenset opphold:

Korttidsopphold
Grunnlaget for oppholdet kan være 

  • behandling og utredning
  • kartlegging
  • tilbud om lindrende behandling ved livets slutt

Korttidsopphold opptrening
Grunnlaget for oppholdet kan være

  • assistanse/hjelp til at du ved egen innsats oppnår best mulig funksjons- og mestringsevne, likeverd og deltakelse sosialt og i samfunnet
  • hjelpe deg å gjenvinne tapt funksjon eller forhindre funksjonsfall

Korttidsopphold annet
Etter kartlegging og vurdering skal grunnlaget for dette oppholdet komme fram spesifikt i vedtaket ditt, og det må foreligge et mål og en plan med oppholdet.

Kriterier for å søke

  • Medisinske opplysninger fra sykehus og/eller fastlege skal innhentes før det innvilges kortidsopphold.
  • Kartlegging av behov med IPLOS- vurdering skal gjennomføres.
  • Du må selv ønske korttidsopphold i institusjon.
  • Hvis du bor hjemme og har forverret helsetilstand, må du tilses av lege før det kan gis kortidsopphold.
  • Du må begrunne hvorfor kartlegging/observasjon ikke kan foregå i hjemmet ditt.

Når vi behandler søknaden, vurderer vi blant annet

  • om hjelpe- og tilsynsbehovet ditt kan ivaretas av tjenester i hjemmet eller ved dagopphold
  • om boligen din kan tilrettelegges med for eksempel seng i stue, kun bruke én etasje, ha toalettstol m.m.
  • om du har mulighet for økt funksjon ved opplæring, trening og rehabiliteringstiltak.
  • om det er særlige forhold knyttet til pårørendes belastning
  • samtykkekompetanse 
     

Hva kan du forvente av oss?

  • Vi overholder taushetsplikten, og møter deg med respekt.
  • Vi legger vekt på forebygging og bruker- og pårørendemedvirkning.
  • Vi tildeler tjenesten etter individuelle behov.  

Hva forventer vi av deg?

  • Du tilrettelegger boligen din for endret livssituasjon.
  • Du tar imot, og benytter deg av, hjelpemidler og velferdsteknologi når dette blir vurdert som hensiktsmessig. 
  • Du samarbeider og bidrar til gode løsninger slik at du blir selvhjulpen i størst mulig grad.
  • Du utfører selv oppgaver som er vurdert til at du kan mestre selv.

Hva koster det?

Satsen som bestemmer hvor mye du skal betale for korttidsopphold, bestemmes hvert år av helse- og omsorgsdepartementet. 

Når du har oppholdt deg mer enn 60 døgn i institusjon i løpet av et kalenderår, skal du ikke lenger betale denne satsen. Da beregner vi hvor mye du skal betale ut fra inntekten din (les mer under “Betaling for langtidsopphold”). Med «institusjon» mener vi her  både sykehjem og sykehus. Vi regner altså med de dagene du har oppholdt deg i institusjon i og utenfor kommunen.

Du vil få månedlig faktura etterskuddsvis. Så lenge oppholdet ditt er definert som korttidsopphold, starter ikke kommunen å trekke betalingen fra trygdeytelsene før du eventuelt har passert 60 døgn.

Lovgrunnlag

Tidsavgrenset opphold i institusjon er en lovpålagt tjeneste.

Lovgrunnlaget er:

  • pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1, andre ledd
  • helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 jf. § 3-2, første ledd nr. 4, nr. 5 og nr. 6c.