Her får du vite noe av det som skjedde da Lunner kommune løsrev seg fra Jevnaker i 1898.

Vi håper du kommer på jubileumsfeiringen vår lørdag 23. september fra klokken 12.00. Da får du flere smakebiter fra Lunners historie. Oversikten over jubileumsfeiringen finner du her.

Hvordan fikk vi kommuner i Norge?

I 1837 ble formannskapslovene innført i Norge. Med disse lovene ble de demokratiske prinsippene fra Grunnloven gjort gjeldende også i lokalt selvstyre, og Norge ble delt i 355 herredskommuner og 37 bykommuner. Delingen tok utgangspunkt i den gamle kirkelige inndelingen av landet i prestegjeld. Siden Lunner og Jevnaker tilhørte samme prestegjeld, ble de samlet i én kommune.

Gjennom de første hundre årene etter innføringen av formannskapslovene ble en rekke av de opprinnelige kommunene delt, noe som førte til at antall kommuner ble mer enn fordoblet. 

Antallet kommuner nådde et toppunkt i 1931. Da var det totalt 747 kommuner i Norge. Senere, i 1951, anbefalte den såkalte Schei-komiteen har ingen kommuner bør ha mindre enn 2500 innbyggere.

Én kommune - to sogn

Mange prestegjeld var som Jevnaker delt i flere sogn (et sogn er den minste kirkelige enheten, flere sogn dannet et prestegjeld). Kommunestyrerepresentantene skulle velges sognvis.

Siden Lunner sogn hadde større folketall enn Jevnaker, fikk Lunner opprinnelig 12 medlemmer i kommunestyret, mot Jevnakers 8 medlemmer. I 1891 gikk departmentet med på å øke også Jevnakers andel representanter til 12, men det hjalp ikke til å holde kommunene sammen. 

Innbyggerne i de to sognene, Jevnaker og Lunner, følte seg mest hjemme i de sognene de tilhørte, og det var ikke så lett å engasjere seg i hverandres utfordringer. I boka Lunner kommune 1898–1998  trekker forfatter Arnfinn Gravem fram to eksempler på dette.

  • En bevilling til en politiassist på Nesbakken i Jevnaker ble kjempet gjennom i et møte der to av Lunners representanter ikke var til stede. Dette skjedde rett etter at Jevnaker hadde fått like mange representanter som Lunner.
  • Tidligere hadde Lunner med sitt flertall av representanter fått gjennomslag for saker om et par vegstubber –  mot Jevnakers vilje.

Lunner kommune blir til

Det var ikke bare eksemplene ovenfor som skapte en spent stemning mellom representantene fra Lunner og Jevnaker. Det var forventet at kommunen skulle bidra med penger (såkalt distriktsbidrag) i forbindelse med utbygging av jernbanene i Norge fra Røykenvik til Kristiania. Representantene fra Jevnaker var bare interessert i å bidra hvis det ble bygd en sidelinje til Jevnaker. Det var også uenighet om omlegging av vegen fra Randsfjord stasjon til Vang i Jevnaker og en ny veg fra Oppdalen til Lunner. 

26. oktober 1894 vedtok kommunestyret i Jevnaker og Lunner med 14 mot 7 stemmer at de skulle søke departementet om tillatelse til deling fra 1. januar 1896. Fordi en ønsket å dele lensmannsdistrikene samtidig, ble ikke delingen av kommunen en realitet før 1. januar 1898.

Da vedtaket om å dele kommunene ble gjort i 1896, hadde Lunner annekssogn 3000 innbyggere. I 1900 hadde folketallet steget til 3316.

Første ordfører og første kommunevalg

De 12 representantene som utgjorde det nye politiske styret i Lunner valgte gårdbruker G. L. Ohren til Lunners første ordfører. Han skulle sitte fram til det første ordinære kommunevalget høsten 1898.

Høsten for 125 år siden valgte herredsstyret (eldre betegnelse for kommunestyre) i Lunner, som nå besto av 16 representanter, Gerhard Wiese til ny ordfører. Wiese fikk to perioder som ordfører, og hadde vervet fram til 1904. 

De første kommunestyremøtene ble holdt på Kalvsjømarken. Deretter møttes representantene en kort periode på Lunner meieri, før en i 1902 inngikk en leieavtale med Østre Lunner ungdomslag om å bruke det nybygde lokalet Solvang som møtelokale. Møtene ble holdt om lag en gang i måneden. Av og til ble det innkalt til formannskapsmøter rett før møtet i kommunestyret. 

28 500 kroner i kommunale utgifter

Kommunebudsjettet var et kort dokument med få poster. I 1899 var de samlede utgiftene 28 500 kroner, og hovedpostene var:

  • 4500 kroner til amtskassa
  • 6000 kroner til avdrag og renter på gjeld (mye av gjelden skyldtes bidrag til Nordbanen)
  • 4400 kroner til vegutgifter
  • 6400 kroner til fattigvesenet
  • 4900 kroner til skolevesenet
  • 1000 kroner til kirken

Bortsett fra lærerstillinger, var det i begynnelsen bare to fulltidsansatte offentlige funksjonærer som ble lønnet av delvis over kommunebudsjettet: lensmannen og sognepresten. I tillegg innholder budsjettet for 1899 noen fastlønte deltidsstillinger, blant annet 400 kroner til herredskasserer, 40 kroner til overformynderiet og 80 kroner til jordmor. 

Ordførerhonoraret i 1899 var på 60 kroner.

Kilder:

Stortinget.no
Store norske leksikon.no
Arnfinn Gravem: Lunner kommune 1898–1998