Kommunejubileet ble en folkefest

Kjære alle sammen!

Hvor gammel er du? Vanligvis stiller vi kanskje ikke dette spørsmålet til hverandre – i hvert fall ikke vi som er voksne. «Alder har ingen betydning», sier vi ofte. «Alder er bare et tall» sier vi også noen ganger.

Men alder det er mer enn et tall – og alder har selvsagt av og til en betydning. For eksempel liker vi som er «litt eldre» å legge vekt på at med alder kommer erfaring, modenhet og visdom. Og vi kan gripe oss selv i å være litt overbærende overfor de yngre og tenke at: ja, det er fint med pågangsmot og begeistring, men det du driver med nå er ikke helt realistisk, og det du hisser deg opp for nå er egentlig ganske umodent.

Mennene (ja, for det var bare menn) som utgjorde herredsstyret i Jevnaker mot slutten av 1890-tallet var voksne i alder, men utålmodige og småhissige i sinn. I en periode hadde det vært kniving og irritasjon rundt flere saker i de to sognene, Lunner og Jevnaker, som kommunen besto av.

Det var ofte vanskelig for folket i Lunner å engasjere seg i Jevnakers problemer. På slutten av 1800-tallet følte lunbyingene for eksempel neppe samme tilhørighet til Jevnakers såkalte vanskeligheter med det som beskrives som «tiltagende bymessig bebyggelse og tilhørende ordensproblem». Innbyggerne i de to sognene, Jevnaker og Lunner, følte seg mest hjemme i de sognene de tilhørte, og det var ikke så lett å engasjere seg i hverandres utfordringer. Derfor ble det til stadighet fremmet et ønske fra Lunners representanter i herredsstyret om å løsrive Lunner sogn og danne egen kommune.

Siden Lunner sogn hadde større folketall enn Jevnaker, fikk Lunner opprinnelig 12 medlemmer i herredstyret, mot Jevnakers 8 medlemmer. I 1891 gikk departementet med på å øke også Jevnakers antall representanter til 12, angivelig som et forsøk på å stagge løsrivelsen - men det hjalp ikke til å holde kommunene sammen. Det hadde vært uenighet om prioriteringer rundt veger og jernbane – og rundt det å bruke penger på en såkalt politiassist på Nesbakken som skulle være med å rydde opp i det som så pent blir beskrevet som «ordensproblemer».

Hvis vi hadde valgt en Dagbladet-tittel her nå, så hadde vi sagt det slik: "Lunner brøt med Jevnaker på grunn av fyll!"

Selvsagt er dette en spissing og forenkling. Gjennom flere år og flere saker hadde antakelig representantene fra Jevnaker og Lunner kommet fram til at det var flere ulikheter enn likheter. 26. oktober 1894 vedtok herredstyret i Jevnaker og Lunner med 14 mot 7 stemmer at de skulle søke departementet om tillatelse til deling. Departementet sa til slutt ja. Ved midnatt årsskiftet mellom 1897 og 1898 sluttet det kommunale fellesskapet mellom Jevnaker og Lunner, og 1. januar 1898 var kommunedelingen et faktum. De 12 representantene som utgjorde det nye politiske styret i Lunner, valgte gårdbruker G. L. Ohren til Lunners første ordfører. Han skulle sitte fram til det første ordinære kommunevalget høsten 1898.

Høsten for 125 år siden ble det første valget i Lunner gjennomført. Og det nye herredsstyret (eldre betegnelse for kommunestyre) i Lunner, som nå besto av 16 representanter, valgte Gerhard Wiese til ny ordfører. Wiese fikk to perioder som ordfører, og hadde vervet fram til 1904.

De første kommunestyremøtene ble holdt på Kalvsjømarken. Deretter møttes representantene en kort periode på Lunner meieri, før en i 1902 inngikk en leieavtale med Østre Lunner ungdomslag om å bruke det nybygde lokalet Solvang som møtelokale.

Kommunebudsjettet den gangen var et kort dokument med få poster. I 1899 var de samlede utgiftene 28 500 kroner. Bortsett fra lærerstillinger, var det i begynnelsen bare to fulltidsansatte offentlige funksjonærer som ble lønnet av delvis over kommunebudsjettet: lensmannen og sognepresten. Ordførerhonoraret i 1899 var på 60 kroner.

I dag feirer vi løsrivelsen fra Jevnaker for 125 år siden, og det er litt ekstra spesielt å feire dette nå – bare noen få måneder før vi finner sammen igjen med Jevnaker i det nye Akershus. Og snart kan vi kanskje ønske Gran velkommen etter.

Ved opprettelsen av Lunner kommune var det rundt 3000 innbyggere i Lunner. I dag er vi 9300 – vi har blitt mange flere på 125 år, og kommunen har selvsagt endret seg mye i disse årene.

Vi synes at kommunens 125 år var vel verdt en feiring. Så vi håper at dette blir en dag for å feire vår historie, feire fellesskapet her i Lunner og våre drømmer for fremtiden. For et kommunejubileum skal ikke bare handle om å titte bakover på historien. Det handler like mye om å se framover – og ikke minst: Å feire der vi er akkurat nå.

Vi har nemlig veldig mye å feire i Lunner kommune.
Vi er i en god utvikling, med befolkningsvekst, boligutvikling, nye torg er etablert, vi ser spennende næringsutvikling, og vi har fullført flere store prosjekter i kommunen, som blant annet byggingen av nye Lunner helse- og omsorgssenter. Så skal vi selvsagt ikke glemme de utfordringene vi ikke har løst, eller de som vi vet kommer i årene framover, men når det er bursdag er det lov å legge vekt på det positive.

Vi er en kommune med utrolig mange dyktige og initiativrike frivillige som bidrar til gode opplevelser for innbyggerne hver eneste dag. Se bare på alle lag, foreninger og organisasjoner som er med på og bidrar til at vi nå skal feire jubileum i over et halvt døgn i strekk. En stor takk til dere alle.

Vi bor i en kommune med en fantastisk beliggenhet – nær naturen, nær byen. Vi har flotte skiløyper, badeplasser og turstier. Vi har attraktive boligområder. Og vi har akkurat passe kort vei til bylivet i Oslo og Hønefoss og til hovedflyplassen på Gardermoen.

Sist, men ikke minst: Vi bor i en kommune med de aller beste folka! Vi har de som tør å tenke nytt og stort, og vi har de som bidrar solid og trofast i det stille. Vi har ansatte i kommunen som hver dag står på for innbyggerne i Lunner. Vi har barn og unge med fantasi og framtidsdrømmer, og vi har eldre som villig deler av sin klokskap og erfaring.

På nettsidene til Lunner kommune kunne vi forrige uke lese om det hyggelige møtet mellom Asta på 101 og Signe Rebekka og Harald som er 12 år i år – altså til sammen 125. De fortalte om forskjellen på skoleliv og ungdomsliv i Lunner før og nå. Og selvsagt er det mange forskjeller! Men det som rørte meg var det som aldri forandrer seg: Behovet for å høre til, ha gode venner og planlegge for ei framtid som en aldri kan vite akkurat hvordan blir. 

Genmedisinske forskere er uenige om hvor lenge det er fysisk mulig for et menneske å leve. Flere hevder at maksimal levealder er om lag 125 år. Heldigvis er det ingen slik maks-alder for kommuner, og jeg er stor tro på at Lunner kommune vil være en frisk og rask kommune også om 125 år.

Jeg vil gjerne takke alle som har bidratt til å gjøre Lunner til den flotte kommunen den er i dag. Våre innbyggere, ansatte, frivillige, lokale bedrifter, og de som har tatt ansvar i kommunen gjennom 125 år.

Hvordan det vil være her i Lunner om 125 år er vanskelig å se for seg. Men det framtidige Lunner – det skapes av oss alle som bor her nå og i årene som kommer.

Jeg er veldig stolt av Lunner, og glad og ydmyk for at jeg får være ordfører for denne 125-åringen.Tusen takk til alle som har møtt opp her i dag. Vi gleder oss til feiringen nå, i ettermiddag og utover kvelden og natta.

Gratulerer med dagen og hipp-hipp hurra for Lunner sine 125 år!